Intervju med mistenkelige typer


…  (Intervjuet starter på Facebook)

RobertoCarmen1Journalisten: Jo det stemmer; Her har jeg to nære venner av tredukken Pinocchio. Roberto og Carmen, hva kan dere fortelle om denne sensasjonelle historien?

Roberto: Heisann sveisann journalisten! Ja, vi kan bekrefte at vi har blitt gode venner og samarbeidspartnere på både profesjonelt og personlig plan. Vi kan gå så langt som å si at han er vår beste venn. Vi betrakter ham nesten som vårt eget barn!

Carmen: Nei, nå må du gjeeee deg!! Vi har jo bare møtt han 2-3 ganger, hahaa!

Roberto: Hold munn din slimpose!!!! Det min panteriske kollega mener er at selv om våre møter har vært få, har de samtidig vært intense. Pinocchio har til og med besluttet å investere i vårt tiltrekkende entrepenørskap og drar nytte av vår økonomiske kløkt.

Journalisten: Du nevnte forleden at dere hadde en finger med i spillet når det gjelder at Pinocchio til slutt fikk bli en ekte gutt?

Carmen: Haha! Vel, vi prøvde vel strengt tatt å gjøre den lille treskallen om til et esel. Vi banket også opp…

CarmenRoberto: ….VI BANKET OPP ALL MOTSTAND SOM HINDRET VÅR KJÆRE VENN PINOCCHIO PÅ HANS VEI MOT Å BLI EN EKTE GUTT! Carmen forsøker å fortelle om aksjemarkedet; Når aksjene går dårlig heter det ‘treskalle’, men når de går bra kalles det ‘å bli om til et esel’. På grunn av de smarte økonomiske investeringer vi gjorde for vennen vår, fikk han råd til to ferier på rappen – én kortere maritim opplevelse og et opphold på leir for hyggelige små mennesker 🙂

Carmen: Oi, jeg fikk aldri dra på leirskole. Hvorfor ble ikke vi med han egentlig?

Roberto: Dette er et intervju for det offentlige, din pelsdott!!! Legg godsiden til for en gangs skyld, og ikke den skabbete halen din!! Journalist, jeg må beklage på min kollegas vegne – hun har snart løpetid og er ikke helt seg selv.

Journalisten: Det er ok … tror jeg… men hadde ikke Pinocchio andre venner også !!??

Carmen: Jada, det var en sånn liten grønn fyr som var litt plagsom.
Løpetid? Hvis du sikter til min personlige rekord på 60 meter kan jeg opplyse om at jeg løp hele 3 sekunder fortere enn deg.

RobertoCarmen2Roberto: Trenger jeg å ta frem posen med grus igjen?! Vil du det?! HÆ?! – Ja min langbente journalistvenn, altså, Pinnochio begynte tidlig å vanke med visse vingede insekter. Det førte til at han ble mer og mer aggressiv ovenfor oss, som er vennene hans. Vi ønsker ikke å kommentere situasjonen vi smertelig omtaler som ‘hendelsen’. Eneste kommentar vi har er: Dersom Pinocchio leser dette, er vi klare for hans unnskyldning. Vi vil da igjen ta imot ham med åpne labber. Takk for oss. Med vennligste hilsener, Roberto og Carmen

Carmen: Hvorfor skal alltid navnet DITT stå først? Mitt kommer jo først i alfabetet.

Journalisten: Da virker det som om intervjuet er over … vet ikke om vi ble så mye klokere, men vi setter tilbake til studio. (Klikk her for å sette tilbake til Facebook)

Carmen: Jeg vil gjerne hilse til mamma og onkel Petter!! Heeeeeeiiiiiii!!!!

Roberto: Din onkel Petter døde av rabies for fire år siden. Vet du engang hvor du er egentlig? Du lider forresten samme skjebne som ham når vi kommer hjem!!! Hva er dette… Flotte, overfantastiske herr journalistvenn, jeg tror du glemte å ta av meg mikrofonen min?

Carmen: Hæ? Gjorde han det? Rabies, hva er det?

Journalisten: VI SETTER NÅ TILBAKE TIL STUDIO (Vær så snill å trykk her for å komme tilbake til Facebook før dette utvikler seg enda mer)

RobertoCarmenPinocchio