LÆTTIS!


Enkelte dager er bare alt morsomt. Noen kan si ordet «promp» og du ligger på gulvet og vrir deg i latterkramper som ikke går over før noen har kastet vievann på deg og puttet hvitløk i ørene dine.

I går var en sånn dag.

Det hadde jeg virkelig ikke trodd da jeg kjørte hjemmefra kl11.
Dagen begynte med at jeg hentet noen ekstremt tunge kasser med skoletilbud fra A7 Print på Storetveit. Jeg fikk dessverre ikke med meg alle. Bilen min ble visstnok for tungt lastet i følge duden som jobbet der. Urk.
Etter jeg omsider fikk slept samtlige av de SYKT tunge (HOLD KJEFT, de VAR faktisk sykt tunge og jeg er en liten person.) kassene jeg fikk lov å ta med meg inn i bilen min klarte jeg selvsagt å kjøre meg fast i snøen. Men etter ekstrem fresing fra min side og litt svidd gummi kom jeg meg løs og dro til teateret.
Der ventet snille Maygreth (moren til Sander), Raymond (Skalle Per) og Jason på meg for å sortere skoletilbudene i bunker på 25 stk slik at det er enklere å gi dem ut til skoler og barnehager rundt omkring i Bergen by.
Da vi hadde holdt på en stund fikk Raymond en telefon fra ingen ringere enn Trinny fra «Trinny and Susannah -what not to wear» show som bønnfalt ham om å hive seg på første fly til Oslo for å være med på sendingen hvor hans kjære far og stemor skulle bli nye.

(Sjekk link: http://www.tvnorge.no/programmer/tvnorge/trinny-susannah-kommer-til-norge-1.13311 )

Jason hadde ikke hjerte til å si nei en fellow landskvinne og gav derfor Raymond fri slik at han kunne overraske faren sin i Tigerstaden.
Dette gjorde litt om på planene våre så kort fortalt -jeg fikk ikke kjørt rundt med sirkulærer i går likevel. Satser på å komme sterkere tilbake på torsdag! Barnehager og skoler i Fyllingsdalen og omegn; BEWARE!

Kl 1530 ankom Sander (Birk) for vår separatprøve med Jason. Planen var at vi skulle jobbe oss gjennom et par av scenene våre alene før vi skulle gå gjennom slutten sammen med Sturle. (Mattis)

Og det begynte så fint!!

Vi jobbet mye med den første scenen vår -den hvor Ronja og Birk møtes for første gang oppe ved helvetesgapet og hopper frem og tilbake -og den begynner å sitte ganske fint nå. Det er mye som skal formidles på den korte scenen, dere! Det er lett å falle i den fellen at de ikke liker hverandre fra første øyeblikk men vi tror at de faktisk blir interesserte i hverandre umiddelbart og at de i utgangspunktet har lyst til å bli bedre kjent (hey, hva hadde DU gjort om du hadde vært eneste barn i en gjeng med svære mannfolk og kun hadde morra di å snakke med? Du hadde blitt litt keen du og, om du plutselig møtte et annet barn for én gangs skyld!) men så snart det går opp for dem at de er fra forskjellige røverfamilier glir de rett over i eldgamle fordommer de også.
(Men de kommer jo på bedre tanker etterhvert, heldigvis 😉 )

Etter å ha gått gjennom et par scener til kom Sturle og vi satt oss ned for å lese gjennom  gjenforeningsscenen mellom Ronja, Mattis og Birk.

Herfra begynte det å gå nedover.

For da hadde jeg nemlig nådd det farlige «nå-er-nesten-alt-morsomt-og-jeg-er-ekstremt-overtrøtt» nivået og fniste av ALT Jason sa. (Jason er ufrivillig morsom ganske ofte)
Det hjalp heller ikke at Sturle er den eneste skuespilleren jeg har jobbet med som jeg ikke kan holde meg alvorlig rundt for fem flate øre. Jeg har tross alt kjent mannen siden jeg var 11 år og hvis jeg ser en ANTYDNIG til latter i trynet hans har jeg ikke sjans i havet. Dessverre tror jeg dette er ganske gjensidig, og når vi skulle begynne med den store «Father and Daugther REUNITED!! «scenen på gulvet, endte det opp med krampelatter, Tove parodiering (for innvidde; husker dere melodien til sangen Jacob Marley sang i «Scrooge»? Se for dere Tove synge dette til den melodien: «DØM JASON! FORDØMT AV DITT LIV! DIN FREMTID BLIR EN SKREKKHISTORIE NÅR DU LIGGER STIIIIIV!!») og fremføring av Bonnie Tylers store klassiker «Total Eclipse of the Heart». Blant annet. Ompa ompa filli gniss gniss gniiiiisss!!!!

………jeg tror Jason i utgangspuntket var fortvilet over vår totale mangel på respekt for kunsten siden vi var godt på vei til å totally ruin HIS WOOOORK! HISWOOOHOHOOOOORK! men ettersom det «nå-er-nesten-alt-morsomt-og-jeg-er-ekstremt-overtrøtt» humøret er svært smittsomt, endte han etterhvert opp på gulvet i fosterstilling ristende av latter han også.

Da resten av røvergjengen ankom lokalet i 18.00 tiden var det ingen vei tilbake. Overtrøttheten tok etterhvert dem også og det hjalp ikke akkurat at scenen vi skulle gå gjennom sort sett består av en real fyllafest. Og kjære lesere; jeg har aldri hørt makan til fyllaskrål i hele mitt liv. (Og jeg har vært på fotballpuben siden jeg var ganske liten!!)
Siden vår kjære Skalle Per (Raymond) befant seg i Oslo måtte min elskede paps (Per Magne Kristiansen) være stand in for ham. Det tror jeg pappa likte skremmende godt så watch your step, Mr Corrado Knutsen….

Etterhvert ble det litt kostymeprøving også. Jeg hadde dessverre ikke med meg det skikkelige kameraet mitt så øyeblikkene ble ikke foreviget slik de burde men tror dere får et lite innblikk i den gode stemningen av disse dårlige iPhonebildene også.

I dag og imorgen har jeg fri av personlige årsaker men jeg kommer sterkere tilbake på torsdag!!

XOXO
Gossip Girl.

HAH! Nå ble du lurt!
NEIDA, bare kødda. HÆHÆHÆÆHÆHÆHÆÆ! PROMP! FJÆRT!
Skal jeg fortelle dere en vits?
En mann med slips.
Skal jeg fortelle resten?
Rompen til presten.
Skal jeg fortelle mer?
Min far heter Per! (Ja, han heter faktisk så! Her kommer Lykke Moooen, schjållahopp schjållahei schjållahoppsannsaaaaa!!)

Gud, så morsom jeg er.

Vårskrik fra Ronja <3