VÅRYR – en ungdomstragedie  1


(Spring Awakening)- av Frank Wedekind

Våryr

(Artikkelen er skrevet av Charlotte Faaberg-Johansen)

Det er halvannen uke til urpremiere på Fyllingsdalen Teater og jeg har blitt tillatt en sniktitt på Våryrprøvene. Jeg kommer inn med åpent sinn. Jeg er jo tross alt skuespiller ved teateret selv, og jeg har da både sett mye forskjellig teater i mitt liv. I fjor var jeg heftig begeistret over ungdomssatsningen #tidligute som var basert på en av mine favorittfilmer fra 80-tallet! I år står det tragedie på tapetet.

– Så hva handler den om da, denne tragedien? – spør jeg regissør og skuespiller Pål Louis Kaupang Rasmussen.
– Vel; voldtekt, selvmord, abort, masturbasjon og depresjon er noen gode stikkord, svarer han momentant og drar skjevt på smilebåndet. Jeg ser at han venter på en reaksjon fra meg og jeg er i mitt stille sinn noe takknemlig for den dunkle belysningen i lokalet, siden jeg med ett kjenner meg litt varm i kinnene.

– Men stykket er jo fra 1891……..? –Ja, men vi spiller i 2015, dog i et ekstremt konservativt 2015. I et rigid samfunn men med dagsaktuelle tema som alle ungdommer kan kjenne seg igjen i. Det som er helt likt nå som i 1891 er den manglende kommunikasjonen mellom ungdom og foreldre. I teaterstykket styrer foreldregenerasjonen med jernhånd og barna skal ikke lyste, men lystre, ikke stille spørsmål, bare følge reglene.

Med stikkordene jeg har fått tenker jeg at dette er tungt, BLYTUNGT stoff- så hva med underholdningen? Er det mulig å finne humor i denne tragedien? –Det er masse humor! Pål Louis svarer ivrig.

Det skal være en komedie inntil tragedien slår publikum i magen; de ser det ikke komme!
-Pål Louis Kaupang Rasmussen, skuespiller og regissør.

VåryrEtter få minutter i salen under gjennomgang flirer jeg for meg selv i stolen. Jeg skjønner hva han mener med humor. Det er veldig komisk og man har en konstant klein følelse- man kjenner på ubehaget ved å bli konfrontert med tabuer i fleng, men man klarer ikke la være å la seg fange av disse komplekse karakterene.

Våryr produksjonen er stor- det er 19 ungdommer og voksne med i forestillingen og det er litt av et ensemble Rasmussen har fått med seg. Her er det flere personligheter enn der er roller og disse talentfulle menneskene gir 100%. De ber aldri om unnskyldning for sin tilstedeværelse, verken av eller på scenen. BTU- Bergen teaterungdom som er ungdomssatsningen til Fyllingsdalen Teater, satser stort og de er her for å bli. Disse unge lovende skuespillerne går langt i sitt mål om å bli sett og hørt! Jeg må snakke med noen av de.

I et voksenstykke som dette må man jobbe frem sin egen rolle. Det er mye større press på å fremstå som troverdig. Det er ikke like vanskelig å sette seg inn i en rolle i et barnestykke- der kan man liksom følge en ”oppskrift”.
-Henrik Rognaldsen, skuespiller.

–Jeg synes alt teater er gøy! Iben Vestrheim, 16 år og veteran på teateret spiller Wendla Bergman, den naive, overbeskyttede skolejenten som det ryktes får en riktig så tragisk skjebne. Iben har spilt her siden hun var 3 år. -Nå går jeg  på dramalinjen og i denne produksjonen får jeg brukt mange av de samme teknikkene som vi lærer om på skolen. Det gjør det litt ekstra spennende!
Stian Sundseth, 18 spiller Moritz- en av de mest sentrale karakterene i stykket. –Det er komplett kaos i Moritz sitt hode, forteller Stian. –Han er tvunget til å ta en dag om gangen da han ikke makter å ta inn mer, men han slites ut av et konstant tankekjør og føler på umenneskelig press fra omgivelsene sine.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det Moritz går gjennom siden jeg er ungdom selv, men det er klart at man må overdrive for å få frem et poeng.
– Stian Sundseth, skuespiller

-Teksten betyr veldig mye mer her, enn i et barnestykke, sier Stian. –Derfor er det mye viktigere å være realistisk. Medspiller Kaja Kleppe Johannessen er enig- Det er mye mer krevende å spille en så voksen rolle, mye mer nakent og rått.  – Jeg kjenner veldig på det emosjonelle i denne rollen som gjør at jeg går inn i følelsene på en helt annen måte enn jeg har trengt å gjøre i andre roller hittil, fortsetter Stian.

Kaja er en av stykkets yngste skuespillere. Hun er allerede en dreven skuespiller med sine 15 unge år og har spilt i de fleste store oppsetningene ved teateret  de siste par årene, sist som bjørnen Ted i ”Jul i Vennebyen”.  En gedigen kontrast til Iselin, Våryr sin eneste fargeklatt. Iselin er selve symbolet på brutte tabuer og frihet, jenta som har løsrevet seg fra det lille, konservative samfunnet og lever som en bohem.

”Drit i skolen, så er livet fantastisk!”- Det er Iselin sin holdning.
– Kaja Kleppe Johannessen, skuespiller.

-Iselin er et dobbelt kontrovers. Ikke bare er hun bare en jentunge som drikker, ligger rundt og lever et altfor voksent liv, men attpåtil spilles hun av en like ung jente. Jeg tror ikke disse karakterene har blitt spilt av så unge skuespillere før, sier Pål Louis.

-Endre romantiserer det meste, undertrykker at han er homofil og glorifiserer fremtiden. Han stiller høye krav til seg selv og er pliktoppfyllende, men han mangler anerkjennelse og respekt. Mathias Brattaule forteller ivrig om karakteren sin Endre.

–Wow- jeg visste ikke at jeg kjente karakteren min så godt, før jeg snakket med deg nå, ler han.

-Jeg jobber egentlig likt med alle stykker. Synes ikke det er så stor forskjell egentlig, bare at det er litt friere tøyler i barneteater. William Drevassbukt Myrmellom har kommet inn i samtalen. Han spiller Melchior, Moritz´ beste venn og hans rake motsetning. Jeg får en umiddelbar følelse av at kontrastene mellom de to karakterene er like gjeldende hos skuespillerne bak dem.

Melchior er egentlig ganske lik meg. Han mener han skjønner det meste og ”kan alt”. Derfor trenger han ikke å jobbe for noe.
–William Drevassbukt Myrmellom, skuespiller  

Våryr– Skjer det for øvrig noe form for avvik og den bedrevitende boblen sprekker hull, da raser hele verden, avslutter en selvsikker William.

Jeg har bare snakket med en håndfull skuespillere. Alle er like interessante og intrikate og jeg sliter med å skille skuespillerne fra karakterene. Jeg MÅ se dette stykket. Jeg må få vite hva som skjer. Disse ungdommene utstråler en sjelden energi og styrke. Stemningen er til å ta og føle på i hele lokalet. De fanger meg inn og gjør meg nysgjerrig.

Jeg har notert pennen tom for blekk og jeg sitter igjen med tusen inntrykk. Jeg føler meg ør og tung i topplokket Jeg er bare en observatør på en prøve, men nå………nå begynner jeg å føle meg Våryr.

Klikk her for å lese mer om stykket

Klikk på en dato under for å kjøpe billetter!

(Vi anbefaler barn under 15 å ha følge med en voksen)


Én tanke om “VÅRYR – en ungdomstragedie 

Det er stengt for kommentarer.